– Grenland er ikke en liten industriregion som opererer i en nasjonal boble. Vi er en del av globale verdikjeder, sier Even Børhaug, daglig leder i ENRX AS i Skien. Kapital, kompetanse og produksjon flytter dit vilkårene er best, påpeker han. Derfor bør vi tenke mer helhetlig om norsk industripolitikk.
Den norske industridebatten blir ofte for fragmentert. Skal Norge lykkes etter oljealderen, må kompetanse, markedsadgang og rammebetingelser sees i sammenheng, mener Even Børhaug som overtok som leder for den norske avdelingen av ENRX i fjor høst.
Fra fabrikken i Skien leverer ENRX energieffektive induksjonsløsninger til industribedrifter over hele verden. Det handler om lynrask, presis oppvarming av metall, sveising, lodding og herding unnagjøres på sekunder. For kundene betyr det både lavere kostnader og lavere utslipp.
Konsernet har virksomhet i rundt 20 land, og konkurrerer daglig i markeder i USA, Europa og Asia. Derfor er diskusjonen om rammebetingelser for norsk industri ikke bare en teoretisk politisk debatt.
– For oss handler det helt konkret om konkurransekraft, sier Børhaug.
Grønn industri som fortrinn
ENRX-sjefen er tydelig på at den grønne omstillingen ikke bør ses som en belastning for industrien. Tvert imot.
– Grønn industri er ikke en kostnad. Det er Norges største konkurransefortrinn, hvis vi gir den riktige rammebetingelser, sier han.
Norge har flere styrker som kan gi fortrinn i den globale industrikonkurransen: fornybar kraft, sterke teknologimiljøer, høy tillit i samfunnet og lange industrielle tradisjoner. Men dette kommer ikke av seg selv, understreker han.
– Det krever politiske valg. Og det krever at vi faktisk diskuterer hvordan vi skal løfte norsk industri inn i neste epoke, ikke bare hva vi skal fase ut.
En debatt i fragmenter
Ifølge Børhaug mangler den norske industridebatten ofte helhet.
– Vi diskuterer kraftpriser isolert, skatt isolert, EU isolert og klimakrav isolert. Men vi diskuterer sjelden hvordan alt dette henger sammen, påpeker han.
Samtidig foregår debatten ofte med husholdningenes perspektiv som utgangspunkt. Strømpriser, CO₂-avgifter og skatteendringer diskuteres gjerne med tanke på hvordan det påvirker folk flest, ikke hvordan det rammer konkurranseevnen globalt.
– For industrien er virkeligheten en annen, sier Børhaug. Kapital er mobil. Kompetanse er mobil. Og produksjonen flyttes dit rammebetingelsene er best.
Norsk olje- og gassnæring har i flere tiår vært en enorm motor for økonomien. Nå må landet begynne å diskutere hva som skal ta over, mener han.
– Hvis vi ikke tar den diskusjonen konkret og helhetlig, risikerer vi at fremtidens verdiskaping skjer andre steder enn hos oss.
Markedsadgang i en urolig verden
For eksportbedrifter som ENRX er tilgangen til internasjonale markeder avgjørende.
– Norsk industri er dypt integrert i europeiske verdikjeder. For oss handler ikke EU om ideologi, men om standarder, regelverk, toll og forutsigbarhet, sier Børhaug.
I en verden preget av økende geopolitisk uro blir dette enda viktigere.
– Tollfri tilgang til EUs indre marked er helt avgjørende. For høyteknologiske eksportbedrifter er friksjonsfri handel, forutsigbare regler og like konkurransevilkår helt grunnleggende.
Usikkerhet rundt markedsadgang påvirker investeringer direkte, påpeker han. Det har ENRX fått merke på kroppen det siste året da mer eller mindre vilkårlige tolltariffer har skapt sterk uro og lavere investeringsvilje blant konsernets kunder.
Kampen om kompetansen
Men den kanskje viktigste innsatsfaktoren for industrien er mennesker.
– Tilgang på kompetanse er den mest kritiske rammebetingelsen vi har, sier Børhaug.
ENRX utvikler avansert industriell teknologi fra Skien og Grenland -et bevisst valg, ifølge ham.
Regionen har sterke industrimiljøer, produksjonskompetanse og en lang industrihistorie. Det gir både faglig tyngde og en tydelig identitet.
Samtidig er konkurransen om talentene global.
– Vi trenger ingeniører innen elektro og mekanikk, programvareutviklere og eksperter på elektronikk, materialteknologi, energisystemer og automatisering.
I mange tilfeller må denne kompetansen rekrutteres internasjonalt.
Da spiller flere faktorer inn, forklarer Børhaug: god infrastruktur, gode forbindelser til nasjonale og internasjonale knutepunkter, attraktivt bomiljø og muligheter også for partner og familie.
– Grenland har mange kvaliteter, som natur, korte avstander og sterke fagmiljøer. Men hvis vi skal lykkes med å tiltrekke global toppkompetanse, må vi utvikle regionen til å bli enda mer attraktiv.
Bærekraft lønner seg
Strenge miljøkrav i Europa har også hatt en uventet positiv effekt for industrien, mener Børhaug.
– Reguleringene har presset fram teknologiutvikling, sier han. – For oss har det vært en fordel.
Interessant nok ser ENRX den samme etterspørselen også i USA, selv i den siste tiden da miljøreguleringer har blitt svekket.
– Kundene våre etterspør våre energieffektive løsninger uansett. Ikke fordi de må, men fordi de sparer penger på det.
Selskapets energieffektive rørsveisemaskiner selger derfor svært godt i det amerikanske markedet.
– Det viser at bærekraft ikke utelukkende drives av regulering. Det drives også av marked, effektivitet og konkurranse.
Neste fase for industrien
Ifølge Børhaug vil neste fase av industriell utvikling handle mer om systemer enn enkeltbedrifter.
– Spørsmålet er hvordan vi kobler overskuddsenergi, materialstrømmer, digitale plattformer og kompetansemiljøer, sier han.
Lykkes man med dette, kan industriregioner som Grenland bli eksempler på hvordan høyteknologisk, grønn industri faktisk bygges i praksis.
En tydelig utfordring
Til slutt etterlyser Børhaug en mer konkret industripolitisk diskusjon i Norge.
– Vi bruker mye tid på å diskutere hva vi skal avvikle. Langt mindre på hva vi faktisk skal bygge.
For industrien handler fremtiden først og fremst om noen få, men avgjørende faktorer: forutsigbar markedsadgang, stabile rammevilkår, tilgang på internasjonal toppkompetanse og reguleringer som stimulerer teknologiutvikling.
– Hvis vi lykkes med dette, kan Norge være mer enn en råvareøkonomi, sier Børhaug. – Vi kan være en teknologinasjon som eksporterer løsninger verden faktisk etterspør.
Det store spørsmålet er ikke om Norge har forutsetningene, mener han.
– Spørsmålet er om vi klarer å samle oss om en tydelig retning.
